Denne artikkelen om Karoline Amdal er skrevet i ærbødighet og respekt for en sterk, oppofrende og uegennyttig kvinne, som fikk sitt virke blant hjelpetrengende i Namsos, i en periode med store behov. Arbeidet er også et forsøk på å kaste lys over en kvinne som nesten er blitt glemt. Litteraturen flommer nemlig ikke over kvinnehistorier med et sosialhistorisk tilsnitt. Omsorgen for de syke og vanskeligstilte havnet i hendene på frivillige og ulønnede, og historisk er det oftest kvinner som har tatt dette ansvaret. Hennes virke blant fattige og syke inspirerte også hennes datter til å gå samme veien. Hun fikk tidlig innsikt i hva tilnærmingen innebar. Karoline representerte et tydelig forbilde, og skapte et ønske om å videreføre tradisjonen. Avslutningsvis i artikkelen blir datterens veivalg synliggjort.
Av John Stamnes
Foto av Karoline Amdal. Kopi fra Nordtrønderen og Namdalen 15. juli 1949