Årbok 2020 er i salg nå!

Namsos: Ark, Namsos Storsenter

Overhalla: Jensens Bøker

Rørvik: Norli Libris, Strøm Blomster

Kolvereid: Strøm Blomster


Årboka 2020

Av forskjellige grunner er årets utgave av Årbok for Namdalen noe forsinket i leveringen. Abonnementene får boka levert i postkassen. (For dere som har fått innbetalingsblankett – se bort fra forfallsdato)

Boka kan kjøpes hos Namsos, Ark, Namsos Storsenter. Overhalla, Jensens Bøker. Rørvik, Norli Libris, Strøm Blomster. Kolvereid, Strøm Blomster. Prisen er kr.300,-

Årets bok er nr. 62 i rekken av utgivelser fra første utgivelse i 1959.

Som vanlig har boka et variert innhold med mange artikler fra vår mangfoldige region. Allerede på bokas framside ser vi at boka i år har et samisk fokus.
I den anledning har museumsdirektør Birgitta Fossum ved Saemien Sijte på Snåsa skrevet en innledning til denne delen av årboka.

Innledning til Årbok for Namdalen 2020 

  Den samiske historien i Trøndelag og Namdalen har under lang tid vært underkom-munisert, og mange kjenner ikke til den delen av historien i sitt eget fylke og område. Med tiden har det blitt mer naturlig å også belyse det samiske, men ofte opplever vi at det blir som et «vedlegg til den riktige historiefortellingen». Det kan bli et siste kapittel, eller noen ord midt i et kapitel, «og så har vi samene». 

    Det er derfor veldig gledende for oss at Namdal historielag nå planlegger ytterligere et bind i Namdals historie der det samiske får en naturlig og integrert plass i historien. Den vilje som Namdal historielag viser til å synliggjøre den samiske historien er denne årboka også et eksempel på. Det hadde vært enkelt å la historien som fortelles gå i glemmeboka, men i stedet har det samiske blitt tema for boka. 

    Det samiske er en del av Trøndelag og Namdalen som region. Vi har samiske bosetningsspor som går langt bak i tid, og når man begynner å studere både det arkeologiske og historiske kildematerialet ser man et mangfoldig Namdalen og Trøndelag der det samiske har vært en naturlig del av områdets historie.  

    Artiklene i boka gir små men viktige innblikk i en lang og sammenhengende samisk historie, som strekker seg fra steinalder fram til i dag. Det er befriende å lese artikler som omhandler alt fra steinalder, der de helt naturlig tas med som en del av den sørsamiske forhistorien. Det har ofte vært slik at når man diskuterer arkeologiske funn i Trøndelag blir de fort sett som en del av norsk forhistorie, uten at dette problematiseres i noen stor grad. Mens det samiske ofte blir behandlet som en etnografisk kategori, et folk uten historie og utvikling. Vi møter ofte påstander om at ting er for avansert for å være gjort av samer, eller at nålevende samer ikke klassifiserer som urfolk fordi de ikke lever som man gjorde på 1800-tallet. Det samiske er en kultur som alle andre, med en forhistorie som har gjennomgått utvikling og er blitt modernisert samtidig som man har beholdt mange viktige tradisjoner. Det gjør det ikke mindre til en samisk kultur. Vi krever ikke i dag at den norske bonden skal pløye åkeren med okse og plog, med det at han bruker moderne maskiner gjør han ikke mindre norsk. Kan vi være enige i det, så kan vi også være enige om at både den samiske og den norske kulturen har en lang for-historie i området. 

    I årboka får du møte det samiske gjennom flere tusen år; fra funnet av skiferkniven på Finnfjellet til offerplassen på Gudfjelløya, til kulturminnene etter barnas lek og prekesteinen på Steinfjellet knyttet til misjonering. Vi kan lese om sterke personligheter og gjennom deres fortellinger få innblikk i hvordan livet tedde seg i det sørsamiske området mot slutten av 1800-tallet og på 1900-tallet. Vi møter personer som både er tradisjonell men også moderne og utviklingsorienterte. Det er mennesker som gjennom sin tradisjonelle kunnskap, tilknytning til reindrifta og naturen hadde forutsetninger og verktøy til å klare seg både gjennom dårlige og gode tider. Samtidig som man har en dyp respekt og ærbødighet til de naturlige omgivelsene og den åndelige dimensjonen.

    Skal du forstå samtiden og gjøre noe for framtiden, må du kunne forhistorien. 

Snåsa 16.10.2020
Birgitta Fossum